Denne ukentlige utgaven er en veldig spesiell. Fra vår aller aller første publiserte historie tilbake i 2013 til nå, dette er vårt 1000. innlegg! Det har vært en bemerkelsesverdig reise for å komme så langt, så vel som vi ser frem til å gi deg de neste tusen historiene.
I denne ukentlige utgaven har vi noen tiltalende matsteder for Sydney å fortelle deg om, pluss hva vi så av årets Mardi Gras, reiseinfo for din neste skiferie, utgivelsen av vår venns nye album så vel som den siste dagen av en bemerkelsesverdig kunstinstallasjon.
Så uten i tillegg ADO, akkurat her kommer vår 1000. historie!
Skål – Jim & Christina xx
Denne kvelden skal vi på middag med kameraten Rohan, så vel som vi er tilbake i et gammelt tilholdssted av oss: Paddington. Det var i denne gaten hvor jeg møtte Christina så vel som på samme måte der vi begge møtte Rohan – rundt nøyaktig samme tid. Så denne forstaden i Sydney har ekte historie for oss.
Men før middagen spretter vi alle inn i Light Brigade Hotel på toppen av Oxford Street for en halvliter. Taket her er litt av et regionalt triks i tillegg til å skryte av uvanlige synspunkter som er ideelle over hele byen. I den ene retningen kan du se ned til botanikk, mens i den andre er byen passende så vel som til og med havnebroen.
Perfekt for en Sundowner.
Vi har kommet til Paddington, som pleide å være elefanten og trillebåren tilbake på dagen. Nå, i stedet for den noe tauete irske puben som den var, er dette stedet en pubrestaurant i bistro-stil med eksepsjonell mat, en innbydende stemning så vel som virkelig utmerket personale. Vi er alltid fornøyd med dette stedet.
Maten er – av så vel som stor – et aksjekonsept. De har installert bredder av imponerende rotisserie-griller på bakveggen der kjøkkenområdet griller kjøtt til perfeksjon.
Vi kjøper ivrig i tillegg til å fylle bordet med burrata, stekt blomkål, stekt biff rumpe hette, rotisserie kylling, pommes frites, tomatsalat samt greener. Passer til konger, dette måltidet var nettopp hvordan vi føler.
Vi oppgir farvel med Rohan etter middagen og drar tilbake mot byen. I kveld er Night of Sydneys Mardi Gras Parade så vel som fest, så vel som når vi går nedover Oxford Street, vi oppdager at ting fremdeles skjer.
Det er en ekstraordinær stemning i gatene i Surry Hills så vel som Darlinghurst, så vel som vi suger det opp når vi tar oss sakte hjem.
Denne delen av Sydney er ofte livlig, spesielt på en lørdagskveld. Men på Mardi Gras -helgen er det et eksepsjonelt sted å være.
På bunnen av Oxford Street – på hjørnet av Hyde Park – kondenserer folkemengdene når folk begynner å komme seg til å komme seg til hus eller videre til fester. Vi hører snapper av samtaler du vanligvis ikke hører:
“Se på linjen på Mr Crackles!”
“Vil du få en flaske amyl?” “F*CK ja!”
“Jeg har mistet den miljøvennlige penis.”
Det er mye moro.
I ettermiddag er vi på ferge til byen, og når vi passerer Milsons Point, får jeg tak i et raskt snap av pariserhjulet på Luna Park.
Vi skal se en kunstinstallasjon Rohan fortalte oss om i går kveld. Det er utstillingsens siste dag.
Dette er inntil Nick Cave. Ikke den aussie -musikeren Nick Cave, men den afroamerikanske artisten fra Chicago.
Denne fascinerende installasjonen – kalt ‘Kinetic Spinner Forest’ er slående så vel som vakker. Skalaen er ekstraordinær med hver av disse metallformene som er hengt fra linjer festet til taket. De snur seg i tillegg til å glitre sollyset med en drømmebilde-lignende kvalitet.
Det er ikke før du ser nøye ut at du merker små motiver med våpen i noen av brikkene …
Så deilig som denne installasjonen er, har den også et sterkt politisk budskap. Det er en demonstrasjon mot våpenvåpen, korrupsjon så vel som rasisme i samfunnet. Nick Cave spør bekymringen “Er det rasisme i himmelen?” I tillegg til dette var bekymringen Nick spurte seg selv da han manifesterte dette kunstverket.
I neste rom, suspendert fra taket er en drømmelignende sky lysekrone-krystaller. På toppen av ‘Crystal Cloudscape’ er en plan for tilsynelatende eklektiske gjenstander. Du kan klatre opp stiger for å se ned på denne samlingen, så vel som det er at du skjønner at det ikke er noe tilfeldig med objektene der oppe.
Det er en rasemelding om mye av det – i spesifikke flere støpejern ‘plenjockeys’ som har betydelig historisk relevans for en alder av svart så vel som hvit segregering i deler av USA.
I enda en plass til er den ‘perlede klippeveggen’. Det er vanskelig å få en skala av denne installasjonen, med tanke på at de hengende gardinmaleriene er laget helt ut av perler. Dette tok Nick Cave så vel som 12 studioassistenter 18 måneder å lage.
Millioner av plasthårponniperler som er gjenget på strengen, er blitt vevd inn i et vanvittig edderkoppweb lastnetting. Meldingen med denne installasjonen er mindre klar, men selve skalaen er imponerende.
Du kan gå i en smug mellom lagene i dette kunstverket, som gir det begge dybden som viLL som en følelse av samhandling du ikke ofte får med kunst.
Vår neste stopp er til Petersham Bowls Club – i seg selv et verdig reisemål med utmerket øl samt mat, samt en fascinerende historie med det regionale nabolaget som kjempet tilbake for å gjenvinne en klubb som hadde vært bestemt til ombygging.
I dag har vår gode venn Nick invitert oss til lanseringen av et nytt album for bandet han er i. Lost in the Woods har nylig kjøpt Nick som deres pianist, så vel som jeg synes han passer ideell i.
Bandet er virkelig ganske utmerket, med en kul indie -rockelyd så vel som noen utmerkede tekster. Du kan sjekke ut deres mest nåværende album Campfire Radio på Spotify her.
Denne lunsjtiden, Christina så godt som jeg er på vei til den mye laudrede restauranten Aria av den berømte kokken Matt Moran. Vi er her for å glede oss over den praktfulle utsikten over Sydney Harbor, samt glede seg over den suverent utformede maten selvfølgelig. Imidlertid er det en grunn til at vi er her.
Vi er tilfredsstillende med de flotte menneskene fra Aspen Snowmass og Limelight Hotels for å snakke turisme i Colorado USA. Utenom en vag anbefaling i dumme så vel som dummere, forsto jeg ikke så mye om Aspen annet enn det er der virkelig rike mennesker går på ski.
Som det viser seg, er det ikke bare en av de beste delene av Colorado Snow Fields å gå på ski (noe som gjør det til en av de beste i verden), det er også mye mer enn bare et hangout for super-vel.
Over lunsj, Christina så godt som jeg oppdager om de bemerkelsesverdige alternativene for folk som ønsker å oppleve denne nydelige delen av verden. Vi er ikke enorme skiløpere, men nå sikter vi reisestedene våre i bakkene – selv om det er for litt APRES -ski eller til og med på vei til Aspen om våren, sommeren eller høsten.
Det er en del av delstatene som er like bra for alle reisende – gamle, unge par, familier, singler, du nevner det, som alle typer andre.
Vi håper tilbake på en ferge etter lunsj i tillegg til å seile forbi et av de større cruiseskipene som er kannet ved Circular Quay. Det er vanskelig å få skala med disse flytende monstrene, men den lille båten som kommer mellom oss så vel som cruiseren hjelper!
Denne kvelden er vi i ekstase for å sjekke ut enda en suveren restaurant du må prøve. Tre blå ender i Rosebury (det er andre arenaer også, som den på gården i Byron Bay) er en nydelig plass. I tillegg til det er det beste stedet for kveldens feiringer.
I forkant av lanseringen av årets Orange F.O.O.D-uke (5-14 april), spiser vi med noen av produsentene, så vel som å lede lys som gjør det til et av landets beste så vel som lengste matfestivaler.
Jeg vedder på at du ikke forsto at Orange F.O.O.D -uken, som står for Food of Orange District, har kjørt i 28 år! Det er imponerende, så vel som ikke bare siden Orange er en regional by i New South Wales – en 3,5 timers kjøretur fra Sydney.
Vi har vært i Orange, NSW flere ganger – i sannhet var vår siste tur å sjekke ut Orange White Wine Festival sent i fjor. Vi elsker det der. Maten så vel som hvitvin er fantastisk, men lokalbefolkningen er også så vennlige og innbydende.
Maten begynner å komme ut på bordet her på tre blå ender akkurat i tide. Snakk om oransje så vel som det regionale skapet der har gjort oss alle sultne.
Dette stekte gresskarmåltidet er ekstraordinært – glasert i gjæret honning, toppet med geit ostekrem, chiliolje samt pakkattato. Nesten får meg til å ønske å gå veggie … nesten!
Det samme gjør denne zucchini, erte -ad myntsalat, men Tunkey Creek Porchetta, så vel som den sprø knitringen, vender hodet så lett.
Mens vi gleder oss over middagen vår, chatter vi med menneskene på bordet vårt – spesielt Christine Williams, eier av Godolphin. Denne nydelige overnatting av selvhusholdende landstil rett utenfor Orange Town høres ut som nøyaktig den slags beliggenhet vi ville bo i.
Perfekt personlig så vel som borte fra alle, jeg kan ikke tenke på et mye mer sjarmerende sted å hull opp for en helg. En tur til noen vinprodusenter, lager opp deilig regional mat samt deretter oppklaring på en av disse bortgjemte egenskapene. Fullkommenhet.
Desserter kommer ut i tillegg til at jeg er overlykkelig. For meg er det ingenting som den erotiske vinglingen av en pålitelig panna cotta – spesielt etter et par glass deilig hvitvin fra appelsin.
Middag i kveld har vært et eksepsjonelt eksempel på hva du skal se frem til under Orange F.O.O.D -uken. Vi kan ikke vente – hvis ikke noe annet som en god unnskyldning for å dra tilbake til oransje.
Forsikre deg om at du har planene dine for 5-14 april nede. Ta en titt på nettstedet deres, så du forstår hva som skjer, samt komme deg inn på Godolphin, slik at du er på det beste stedet å bo.
Denne kvelden har vi fått øye på været. Det ville ikke være verdens ende hvis denne rare stormskyen slo seg ned i tillegg til å kaste regn på kvelden, men det ville ikke være den beste. Vi har en 5-minutters spasertur fra fergen til middagsreservasjoner i PyrmoNT over bukta.
Fingrene krysset denne freaky stormskyen blåser over.
Resultat! Kvelden har slått inn en appell så vel som vi kan glede oss over utsikten fra kanskje en av Sydneys beste skjulte triksrestauranter.
I kveld er vi i det ternære, som er en del av Novotel Darling Harbor. Utsikten over havnen så vel som inn i byen fra denne restaurantens balkong er virkelig ganske ekstraordinær. I tillegg til den åpne planstilen til dette rommet er en overraskelse, da du i det hele tatt ikke kan se den fra gaten.
Det ternære får navnet sitt fra det latinske ordet ‘ternarius’ som indikerer ‘sammensatt av tre’. Denne restaurantens tre hender – baren, grillen så vel som wok – gir en uvanlig drikkeliste, en betydelig biff samt sjømatmeny så vel som orientalsk tema som vever smaker gjennom hele kjøkkenet.
Sittealternativer variasjon fra bar-side samt rutinemessige restaurantpozzies til stasjoner på første rad på sidene av det åpne planen.
Christina så godt som jeg elsker å sitte opp der magien skjer. I sannhet liker vi at disse setene skal rutine. De er imidlertid etterspurt, så sørg for at du spør når du bestiller. I tillegg til å tro meg, vil du komme hit.
Vi spiser fra Degustation -menyen i kveld, som ser ut til å være det beste valget når det er så mye å velge mellom. Kvinnen ved siden av oss har imidlertid kjøpt Balmain -feilene fra grillen. Jeg kan ikke hjelpe deg med å snike et bilde. se på dem!
Rett etter dette skuddet tømmer hun skjellene til disse deilige krepsdyrene, så vel som bunken med delikat, men likevel rikt hvitt kjøtt, lukter utrolig. Det er en flott oppgave at kokken Lukasz Pasniewski samt kokken Gioia har ryggen i kveld. De forsikrer oss begge om at det kommer rikelig med mat som kommer vår vei!
Kokken Lukasz er stasjonert foran oss, noe som er ganske kult. Han er snarere en uskarphet av bevegelse når han driver kjøkkenet. Dette er virkelig de beste setene i huset.
Etter en reise gjennom menyene her på Ternary, topper middagstoppene våre på dette tidspunktet: biffen. Denne skotchfileten er helt kokt så vel som uthvilt, og denne skotske fileten med et alternativ av tre sauser (den røde hvitvinen er den beste) er virkelig bemerkelsesverdig.
Vi vil straffe en full evaluering av det ternære i løpet av de neste dagene, så støtt deg selv for et 8-dish Marathon of a Dinner. Med matchende viner selvfølgelig!
Håper du har gledet deg i vårt 1000. innlegg. Det har vært stort – over 2000 ord, som gleder meg.
Skål – Jim & Christina xx